|
Av Arild Berg
Vidaråsen Landsby er godt
kjent i Norge for sin alternative behandling
av psykisk utviklingshemmede der man
integrerer dem i landsbyens sosiale og
praktiske liv ved bl.a. å tillegge dem
oppgaver til nytte for fellesskapet.
Landsbyen, som ligger innenfor Tønsberg i
Vestfold fungerer som et "Camp
Hill" og har bl.a. eget biodynamisk gårdsbruk
og forskjellige verksteder/
produksjonsenheter som de psykisk
utviklingshemmede selv er med på å drive.
Lignende prosjekter er ved
landsbyens hjelp blitt startet opp i flere
andre land, og i de siste årene har Vidaråsen
arbeidet med å etablere et senter i
Svetlana utenfor St. Petersburg i Russland.
Her skulle det i sommer
bygges jordkjeller som et grønsaklager.
Byggematerialet var geobetong og NJH ble
invitert til å bistå med oppføringen.
Bygget ble forberedt på tegnebordet av NJH´s
formann Rolf Jacobsen i samarbeid med Todd
Saunders og blir på 2 etasjer, med grønnsaklager
i nedgravd underetasje og verksted i etasjen
over.
Vi var i alt 9 trette, men
opprømte karer som grytidlig en skyfri lørdagsmorgen
la i veg fra Norge i Vidaråsens minibuss og
lastebil. Foruten initiativtaker og
"prosjektleder" Lars Henrik
Nesheim, stilte Frank og Kaj fra Vidaråsen,
forsterket med 3 entusiastiske gymnasiaster
fra Tønsberg.
Vår danske kokk Kaj må
nevnes spesielt. Han hadde som stående
misjon å forsyne arbeidslaget med dertil
egnet føde - en oppgave han klarte
mesterlig, i allianse med Svetlana Landsbys
lokale kjøkkenekspertise. I et godt
arbeidslag kan ikke maten overlates til
tilfeldighetene!
Fra NJH stilte foruten
oversnekkermester Piet "Pjotr"
Jensen, tegnemester Todd Saunders og
undertegnede. Med oss hadde vi, foruten oss
selv, diverse verktøy og materialer som er
vanskelig å oppdrive i Russland. Underveis
stoppet vi for lunch på Almagården der
NOL-sverige, representert ved Håkan
Isaksson, tilsluttet seg følget.
Ferden gikk videre via
Stockholm og Silja Line over østersjøen
til Helsingfors som vi ankom søndag morgen.
Herfra gikk kursen sydover til den russiske
grensen. 2 timer senere passerte vi Viborg
og den gamle grensen mellom Russland og
Finland, som etter siste krig som kjent måtte
gi fra seg store deler av sine sydlige
landområder til det daværende
Sovjetunionen.
I kveldingen ankom vi St
Petersburg - og nå startet en periode med
labyrintkjøring på jakt etter rette vei ut
av byen og videre østover. Alle veier fører
nemlig til st. Petersburg - og ikke rundt,
slik ringveiene gjør det i de store,
vestlige metropoler. Dette gav oss en god
anledning til å få et innblikk i et
gammelt handels-og maktsentrum.
Sent på kvelden søndag
ankom vi etter 40 timer på reisefot vårt
bestemmelsessted Svetlana, på den russiske
landsbygden. Her ble vi hjertelig motatt -
og vi som var forespeilet en uke med
"telt og primus" fikk i stedet
losji i et nylig oppført elementbygg fra
Norge. Og takk for det: Den Russiske Mygg er
både hissig og aggresiv og går modig døden
i møte for den minste sjanse til et nattlig
måltid på svette mannekropper...
Så begynte en arbeidsuke
preget av lange arbeidsøkter fra tidlig
morgen til sent på kveld, avbrutt av
frokost, lunsj og middag, samt innlagte
"vannhull" mellom måltidene.
Det viste seg forøvrig fort
at der den russiske mygg regjerte om natten
tok den russiske klegg herredømme om dagen.
Dette er landet der myggen låter som hveps
og kleggen som radiostyrte modellfly. Men
sant skal sies: Når det kom til stykket var
det få av oss som ble stukket...
Omvendelsen av studenter og
skrivebordsapostler til arbeidsfolk tok et
par dager: Da innså også de staeste av oss
at det ikke lenger nyttet å kombinere sene,
romantiske, russiske sommerkvelder med
revelje neste morgen kl. 0630 og påfølgende
styrkeløft til kl. 2000. Undertegnede var
dessuten preget av et lite snev av nattlig
sommerallergi og holdt derfor panelet våkent
med hosterier fra ca. 02 -04 hver natt.
Første trinn var å lage
forskaling for kjelleretasjen. Tomten var på
forhånd ferdig utgravd, ringmur med bredde
35 cm. oppsatt som underlag for veggene og
overskuddsmassen anlagt på sidene slik at
den enkelt var tilgjengelig som råmateriale
til stampingen.
For de uinnvidde er
Geobetong en blanding av sement, jord og
vann. Viktige fordeler er:
- Bruk av stedlige ressurser
(jord) som byggemateriale.
- Et minimum av sement er nødvendig.
- jordinnholdet gjør at
veggen har evne til å regulere fuktighet,
noe som var særs viktig i dette tilfellet:
Bygging av et grønnsaklager.
Før selve byggeprosessen
ble det foretatt en rekke blandingsprøver.
Det ble laget prøver med fra 4-20?% sement,
som så ble satt til soltørking. Vi falt
til slutt på en blanding med 12% sement (og
altså resten jord). Blandingsforholdet kan
variere noe etter jordens beskaffenhet og
krav til konstruksjonens styrke.
Første trinn var å bygge
selve forskalingen. 3 mann var resten av
tiden nesten kontinuerlig beskjeftiget med
å flytte denne.
Forskalingen ble
hovedsakelig bygget av kryssfinerplater på
240x60 cm. med stenderforsterkning for hver
60 cm. Da vi ikke hadde plater nok til hele
forskalingssystemet, brukte vi til slutt
bord (ca. 1 tomms) og øket c-c avstanden på
stendere til ca. 1 m. - uten å kunne
registrere utbulinger som følge av trykket
fra stampingen. Et forskalingssystem med
enheter lenger enn ca. 2,4m anbefales ikke,
da disse blir svært tunge og uhåndterlige.
Indre og yttre
forskalingsplater ble holdt fast ved
gjennomgående, gjengede bolter og muttere.
Neste trinn var oppføring
av selve veggene.
3 mann stod for betjening av
sementblanderen; med påfølgende tømming,
trillebårtransport til og fra
bestemmelsesstedene, og forberedelse av
neste ladning "geomasse". Massen
var tung å drive rundt, noe som medførte
at vi kun kunne utnytte ca. halvparten av
blanderens kapasitet til hver ladning for å
unngå motorstopp.
Før blanding ble jorden
kastet igjennom en rist for å få vekk
torv, røtter, småstein o.l. Ved å skråstille
risten gjorde vi spaingen lettere, fordi man
på den éne siden kunne spa mer
komfortabelt mens det på den andre siden
dannet seg en pen, nysilt haug som deretter
kunne kastes videre ned i blanderen.
Til slutt var det
stampeteamet, som hamret løs det remmer og
tøy kunne holde. Arbeidshansker hindret de
verste vannblemmene. Vi arbeidet med flere
varianter av trestampere. Den "største"
av dem, med flate på ca. 25x25 cm. ble på
forhånd antatt å være i tyngste laget,
men viste seg å være den mest effektive.
For hardstamping på
vanskelig tilgjengelige områder hadde vi en
stampefot laget av en avkuttet
jernbanesvill, som fungerte godt til formålet.
Forbausende nok viste "moderat"
stamping seg å være tilstrekkelig - hardt
og bestemt; men ikke av alle krefter.
Stampeveggen ble oppført i
4 "skift" av 60 cm. høyde og vi
brukte i overkant av én arbeidsdag pr.
skift. Midtveis i prosessen laget vi et oppløftet
"gulv" med rampe for å lette påfyllingen
ned i forskalingene etterhvert som veggen
ble høyere.
Bemerkelsesverdig var de å
erfare at løsmassen vi helte oppi
forskalingen ved moderat stamping, etter få
timer i form hadde forvandlet seg til en
hard og solid vegg jevn og slett som - jeg
hadde nær sagt - betong..!
Vi startet mandag morgen og
var ferdige påfølgende lørdag. På tampen
ble det anledning til litt sightseeing i
omgivelsene før vi søndag satte kursen
hjemover. På tilbakeveien unnet vi oss noen
timer i st. Petersburg og Helsingfors.
Neste års prosjekt blir
sannsynligvis bygging av halmhus (verksted)
oppå jordkjelleren, der NOL-medlemmer kan få
delta.
Takk for en lærerik
byggeopplevelse i lag med hyggelige
interessefeller. Takk for gjestfri
mottagelse og pleie i Svetlana Landsby og en
anledning til å få en smakebit på et nært
og eksotisk kontinent!
Mer info? Ta kontakt med
Norsk Jord- og halmbyggeforening!
|
