Av Arild Berg

Under landbruksfestivalen "Markens grøde", Bygdetunet i Rakkestad 14. til 16.8. 1998 ble det bygd et lite, mobilt halmhus. Utprøving av nytt konsept for avstivning av vegger, samt bruk av innvendig fotlist for bedre kontroll av posisjon på bærende halmvegge

Bakgrunn
Landbruks - og matmessen "Markens Grøde" på det fredede Bygdetunet i Rakkestad avholdes hvert annet år og har flere tusen besøkende. Til årets messe ønsket Fylkesmannen i Østfold, Landbruksavdelingen å sette opp et halmhus på festivalområdet.
- Bakgrunnen for ønsket var å utrede og demonstrere bruken av halm som byggemateriale og bruke bygningen til uttesting av hydraulisk kalkpuss i kombinasjon med armeringsnetting i linfibre, evt. jute. Østfold er et tradisjonsrikt jordbruksfylke og det er initiativer på gang for å gjenopta linproduksjon i regionen.

Samtidig ville man sondere muligheten for et enkelt, rimelig byggekonsept egnet til bl.a. overnattingskabiner for bondegårdsturisme, mindre driftsbygg og turisthytter.

I det følgende vil jeg ta for meg bakgrunn og bygging av selve halmhuset. Overflatebehandlingen tar til denne våren og resultatet av dette får vi komme tilbake til!

Finansiering og planlegging
Prosjektet ble finansiert med bygdeutviklings- midler og velvillige leverandører bidro med byggematerialer til selvkost. Det hele ble planlagt av undertegnede, i fruktbart samarbeid med prosjektets initiativtaker og Landbruksattaché i Østfold, Christian Frøyland som også stilte opp med gratis husvære for oss halmbyggere i byggeperioden.

Husets størrelse er lite med tanke på å skulle kunne være mobilt (Innvendig: 3,6x2,1 m. (utv.: 4,5x3,0m.). Samtidig er det lagt vekt på å lage et anvendelig rom. Bredden på huset er tilpasset en standard sengelengde og vinduer/ dører plassert for optimal utnyttelse av rommet som sove/ arbeidsrom. Som fundament ble det valgt tresvill.

Oppføring
Oppføringen foregikk i perioden fredag til søndag. Vi var for det meste 2 stykker som satte opp huset, delvis med verdifull hjelp fra festivalområdets snekker og altmuligmann.

Fredagen ble brukt til klargjøring av fundament og halmballer. Disse viste seg nemlig å være for løst presset og med forskjellig bredde!

En ny erfaring andre kanskje kan dra nytte av: Halmpresser er ikke like. Ved flere forskjellige halmball-leverandører må du forvisse deg om at bredden på halmpressene er den samme! På en landbruksfestival er imidlertid ressurspersonene aldri langt unna: I løpet av tre kvarter hadde vi en flunkende ny halmpresse på plass og etter halvannen time var 120 løse halmballer "gjenpresset" til 70 faste, fine byggeklosser.

Selve pressingen avsannet også en myte for meg: Lengden på ballene kan, i motsetning til hva jeg trodde, justeres temmelig nøyaktig. Ballene målte nå 90x46x36 cm.

På lørdagen startet byggingen. Og regnværet. Og vinden. Det silte ned. Provisorisk "telt" bestående av pressenning og trestillas ble anlagt, blåste ned og ble satt opp igjen gjentatte ganger. Effektiv bygging ble det lite av.

Forsøket med innvendig fotlist som klemlist for papp under halmballene og anlegg for disse (fig.) fungerte imidlertid tilfredsstillende: Kombinert med bruk av taktroen til provisoriske, vatrede hjørnekasser hadde vi relativt god kontroll på veggene.

Søndag bedret været seg noe og vi kunne fullføre vegger, innsette vinduer, legge på toppsvillen, avstive og trimme veggene (se fig.).

Litt om avstivning av bærende halmvegger
Alle som har vært borte i bærende halmkonstruksjoner kjenner til at veggene er svært ustabile før de kommer under press og at veggene siger noe sammen etter belastning. Ved bygging av de tradisjonelle halmhusene i USA brukte man takets egenvekt som avstiving av konstruksjonen i tillegg til dumlingene som forbinder ballene med hverandre, med tak og evt. med fundament. Etterhvert som tiden har gått har man sett at dette statisk sett fungerer bra nok!

Likevel: For å gi bærende halmkonstruksjoner legitimitet innen "moderne" byggevirksomhet, vll det være ønskelig å kunne "forhåndsavstive" konstruksjonen vertikalt for å ha bedre kontroll med denne.

Avhengig av ballenes hardhet og takets tyngde, snølast, m.m. kan man si at en vegg med høyde 2,4 m. "krymper" 5-10 cm. Ved å ta toleranse for dette i planleggingen og presse veggene godt sammen før taket legges på kommer man "siget" i forkjøpet og slipper ubehagelige overraskelser i ettertid.

I dette prosjektet avstivet vi veggene ved å "ettermontere" 12mm. armeringsjern med påsveisede gjengejern i begge ender. Den ene enden ble spisset for å gli enklest mulig igjennom veggen. Endene ble ført ovenfra igjennom klargjorte "hull" i toppsvill, ned igjennom hele halmveggen og bunnsvillen, og skrudd fast til denne (se fig). Avstanden mellom armeringsjernene satte vi til ca. 1 meter. Etter at alle jern var tredd igjennom og festet nede, skrudde vi toppsvillen fast og la veggene under press. Ved hjelp av vater kontrollerte vi at toppsvillen lå riktig. Vi presset svillen ned ca. 8 cm.

For denne metoden er det viktig å planlegge godt på forhånd. Husk "hull" til armeringsjern både oppe og nede, gode sveisesømmer mellom armerings- og gjengejern og pass på at du kan komme til for å skru jernet fast på undersiden av bunnsvillen!

Det er dessuten viktig å holde armeringsjernene mest mulig i lodd under nedføring. Festivalområdets kreative snekker utviklet en "spesialstol" til dette formålet, som fungerte over forventning (ill.).

Overflatebehandling
Festivalområdet skulle ryddes på søndagskvelden og vårt hus måtte flyttes før taket kunne påsettes. Opprinnelig var det meningen å rekke overflatebehandlingen av huset under festivalen, men på grunn av dårlig vær og tidsnød er dette blitt utsatt til våren-99.

Frakten gikk problemfritt og huset står nå innendørs i påvente av overflatebehandlingen: Hydraulisk kalkpuss på linstrie eller jute. Ansvarlig for overflatebehandlingen blir muremester Jan Anthony, som har spesialisert seg på kalk som pussmateriale.

Ansgar Helgesen, Syrmaster Norge AS- utvikler linnett/ jutenett til prosjektet.

Forhåpentligvis vil prosjektet komme ut med positive erfaringer som i tillegg til fokus på bærende halmvegger gir mulighet for utvikling av nye spennende og miljøvennlige overflatebehandlings-muligheter.

  Kommentarer?  Send Arild Berg en epost.